Vi skal rett og slett ikke bry oss om politikk så mye som vi gjør, fordi det ikke skal være så viktig som den har blitt. Spørsmålet om hvem som tjener i politisk verv, skal ikke være så konsumerende som det har blitt, men er en konsekvens av konsentrasjonen av makt og forventninger. Det er en leksjon her for begge sider av det politiske spekteret. Politikken vår har blitt for giftig og skummel, i stor grad fordi regjeringen vår er for stor og konsekvens.
(We simply should not care about politics as much as we do, because it should not be as important as it has become. The question of who serves in political office should not be as consuming as it has become, but is a consequence of the concentration of power and expectations. There is a lesson here for both sides of the political spectrum. Our politics have become too toxic and scary, in large part because our government is too large and consequential.)
Forfatteren Charles J. Sykes argumenterer for at vår besettelse av politikk har nådd et usunt nivå, og antyder at den ikke burde ha like stor betydning i livene våre. Han mener at det intense fokuset på som opptar politiske kontorer stammer fra en urolig konsentrasjon av makt og økende forventninger som forsterker politiske innsatser. Denne besettelsen overskygger de mer presserende spørsmålene som samfunnet står overfor.
Sykes påpeker at det nåværende politiske klimaet har blitt spesielt giftig og skremmende, som han tilskriver den overveldende størrelsen og innflytelsen fra regjeringen. Han formidler et budskap som resonerer på tvers av det politiske spekteret, og understreker behovet for å revurdere prioriteringene våre og redusere den opphetede intensiteten som vi driver med politisk diskurs. Ved å gjøre det, kan vi fremme et sunnere samfunn.