Vel, jeg er din mann. Jeg er den jævelen du ville ha da du fikk meg til å gyte. Jeg er verktøyet ditt, og hvilken forskjell gjør det om jeg hater den delen av meg som du trenger mest? Hvilken forskjell gjør det at når de små slangene drepte meg i spillet, var jeg enig med dem, og var glad.
(Well, I'm your man. I'm the bloody bastard you wanted when you had me spawned. I'm your tool, and what difference does it make if I hate the part of me that you most need? What difference does it make that when the little serpents killed me in the game, I agreed with them, and was glad.)
Sitatet uttrykker en dyp følelse av konflikt i foredragsholderen angående deres rolle og identitet. De erkjenner å bli sett på som et verktøy for andres formål, noe som indikerer en kamp mellom det de forventes å være og deres egne følelser av harme overfor den forventningen. Denne interne konflikten fremhever spenningen mellom selvidentitet og ytre krav, og reiser spørsmål om autonomi og kostnadene ved å oppfylle andres ønsker.
Omtalen av "små slanger" og høyttalerens aksept av deres bortgang i spillet peker på de mørkere temaene for svik og aksept av iboende feil. Dette forsterker ideen om at foredragsholderen føler en frakobling mellom sine handlinger og følelser, noe som antyder at de innretter seg med destruktive krefter selv mens de gjenkjenner sin egen misnøye. Denne kompleksiteten illustrerer det bredere temaet ofring og de moralske dilemmaene som enkeltpersoner står overfor når de oppfyller roller som er pålagt dem.
