Sitatet gjenspeiler de kontrastfulle perspektivene på livet og besittelsen mellom en baby og en eldre person. En nyfødt kommer inn i verden med knyttnever, som symboliserer et naturlig instinkt for å forstå alt og kreve eierskap til verden rundt dem. Dette bildet understreker uskylden og iveren til et barn, som legemliggjør en følelse av rettighet og håpefullhet om hva livet har å tilby.

I sterk kontrast forlater en eldre person typisk livet med åpne hender, som symboliserer en dyp erkjennelse av at materielle eiendeler og jordiske prestasjoner til slutt er forbigående. Denne overgangen fra klem til åpenhet betyr at visdommen har oppnådd i løpet av livet, og illustrerer at ekte oppfyllelse kommer fra forståelse av at vi ikke kan ta noe med oss ​​når vi dør. Det fremhever viktigheten av opplevelser og forhold over materiell rikdom.