Når en manns kjærlighet til finery skyer sin moralske dom, er det forfengelighet. Når han lar en krevende gane ta sine moralske valg, er det gluttony. Når han tilskriver den guddommelige viljen til sine egne innfall, er det stolthet. Og når han blir sint på å bli påminnet om dyr som lider om at hans egne daglige valg kan bidra til å unngå, er det moralsk feighet.
(When a man's love of finery clouds his moral judgment, that is vanity. When he lets a demanding palate make his moral choices, that is gluttony. When he ascribes the divine will to his own whims, that is pride. And when he gets angry at being reminded of animal suffering that his own daily choices might help avoid, that is moral cowardice.)
I utdraget fra Matthew Scullys "Dominion" utforsker han hvordan forskjellige laster kan kompromittere moralsk dom. Han antyder at forfengelighet oppstår når en persons besettelse av luksus svekker deres etiske beslutninger, mens gluttony dukker opp når noen lar deres smakspreferanser diktere sin moral. Denne sammenhengen mellom materielle ønsker og etiske mangler understreker en dypere refleksjon over ens verdier.
Forfatteren kritiserer videre den menneskelige tendensen til å feiltolke guddommelige intensjoner om å rettferdiggjøre personlige ønsker, og merkes dette som stolthet. I tillegg fremhever Scully moralsk feighet, og peker spesielt på individer som reagerer negativt på samtaler om dyr som lider som valgene deres bidrar til. Denne kombinasjonen av innsikt fungerer som en kraftig påminnelse om det etiske ansvaret knyttet til våre daglige handlinger og valg.