Når du later som du ikke føler deg såret eller sint eller ødelagt, lurer du ikke Gud. Vær ærlig! Ikke misforstå; Jeg oppfordrer deg ikke til å være sint på Gud eller å skylde på ham. Han fortjener ingen skyld. Snarere oppfordrer jeg deg til å ærlig tilstå Guds følelser av vondt, harme og sinne. Ofte ser vi på å lide av vårt perspektiv og glemme at Gud ser fra et annet utsiktspunkt.
(When you pretend you don't feel hurt or angry or devastated, you're not fooling God. Be honest! Don't misunderstand; I am not encouraging you to be angry at God or to blame him. He deserves no blame. Rather, I am encouraging you to honestly confess to God your feelings of hurt, resentment, and anger. Often we look at suffering from our perspective and forget that God sees from another vantage point.)
I passasjen understreker forfatteren viktigheten av å være ærlig om følelsene våre med Gud, spesielt når vi opplever smerte eller sinne. Å late som å være upåvirket, bedrar ikke Gud; Han forstår våre sanne følelser. Forfatteren oppfordrer leserne til å uttrykke sine følelser åpent, og erkjenner at lidelse kan føre til en rekke negative følelser, inkludert harme og vondt. Ekte kommunikasjon med Gud er viktig for åndelig vekst.
Videre minner forfatteren oss om ikke å rette sinne mot Gud, ettersom han ikke har skylden for vår lidelse. I stedet er det viktig å erkjenne at vårt perspektiv på motgang kan være begrenset, mens Gud ser det større bildet. Dermed fungerer det å tilstå følelsene våre som en måte å samkjøre vår forståelse med Guds bredere visjon, og fremme et dypere forhold til ham midt i våre kamper.