Den som kjemper mot monstre, "Nietzsche hadde sagt," skulle sørge for at han i prosessen ikke blir et monster. Og når du ser lenge på en avgrunn, ser også avgrunnen inn på deg.
(Whoever fights monsters," Nietzsche had said, "should see to it that in the process he does not become a monster. And when you look long into an abyss, the abyss also looks into you.)
I Azar Nafisis "Reading Lolita in Teheran", blir de dype ideene til Nietzsche utforsket, særlig advarslene om å konfrontere det onde. Sitatet understreker at selv om man kan delta i en kamp mot ondskapsfullhet, er det viktig å forbli årvåken for ikke å bli forvandlet av den kampen til noe like mørkt. Dette gjenspeiler de moralske kompleksitetene som individer står overfor i undertrykkende miljøer, der kampen for rettferdighet kan føre til at man tar i bruk selve trekkene de er imot.
Nafisis fortelling fungerer som en påminnelse om den psykologiske effekten av slike kamper. Handlingen med å se på avgrunnen betyr ikke bare en konfrontasjon med ytre ondskap, men også en introspektiv reise der ens eget indre mørke blir avslørt. Denne utforskningen oppfordrer leserne til å reflektere over den fine linjen mellom å motstå tyranni og utilsiktet omfavne dens egenskaper, og fremhever viktigheten av selvbevissthet i jakten på rettferdighet.