Med Marguerite ønsket han bare tid og mer tid-og han fikk det, nattetider og dagstider og nattetid igjen.
(With Marguerite, he wanted only time-more and more time-and he was granted it, nighttimes and daytimes and nighttimes again.)
Sitatet gjenspeiler det dype ønsket om mer tid som forbinder menneskelige opplevelser og forhold. I sammenheng med boka understreker den hovedpersonens lengsel etter meningsfulle øyeblikk med Marguerite. Dette ønsket betyr det universelle ønsket om å verne og forlenge tiden som er brukt med kjære, og fremhever dyrebarheten i hvert øyeblikk.
Repetisjonen av "Nighttimes and Daytimes" illustrerer den nådeløse tidenes gang og den betydelige effekten det har på forhold. Mitch Albom bruker dette for å vise at mens tiden er gitt, må det verdsettes, ettersom disse øyeblikkene bygger grunnlaget for kjærlighet og forbindelse som holder ut selv utover livet.