Ville det ikke vært en ganske trist verden hvis alle var kloke og fornuftige ... og gode? Hva ville vi finne å snakke om?
(Wouldn't it be a rather drab world if everybody was wise and sensible…and good? What would we find to talk about?)
L.M. Montgomerys sitat fra "Anne of Windy Poplars" reflekterer over ideen om at hvis alle hadde visdom, sensibilitet og godhet, ville livet miste sin livskraft og spenning. Fraværet av ulike personligheter og perspektiver kan føre til mangel på engasjerende samtaler og opplevelser, noe som gjør verden monoton og forutsigbar. Individuelle særheter og ufullkommenheter bidrar til rikdommen i menneskelig interaksjon.
Denne tanken får oss til å sette pris på skjønnheten i det unike og mangfoldet av menneskelige feil som gjør livet interessant. Hvis alle holdt seg til de samme idealene, kan det redusere dybden av relasjoner og gleden fra forskjeller. Å feire menneskehetens kompleksitet forbedrer kontaktene våre og holder diskusjonene våre livlige og meningsfulle.
