Hovedpersonen viser en forkjærlighet for poesi fra ung alder, særlig å uttrykke beundring for arkivmaterialer som fanger skjønnhet og enkelhet, sett i hans utrop om en fugl. Hans tidlige eksponering for poesi, muligens hentet fra et magasin som finnes i en villa, tenner en lidenskap som fører til at han memorerer det ivrig. Denne interessen for litteratur illustrerer hans intelligens og kreative ånd.
Hans talent for memorering gleder moren sin og vekker oppmerksomheten til Pasha, som anerkjenner guttens potensial og spår en lys fremtid for ham som lege. Denne tidlige entusiasmen for poesi fremhever samspillet mellom kunst og intellekt i hans utvikling, og understreker virkningen av pleie og oppmuntring i hans formative år.