I "Tirsdager med Morrie" reflekterer Mitch Albom over samtalene sine med Morrie Schwartz, som legemliggjør essensen av sine collegeopplevelser. Til tross for tiden som har gått, snakker Morrie som om Mitch bare har vært borte på en ferie, og understreket den varige naturen til deres bånd. Denne forbindelsen bringer tilbake minner fra unge idealer og ambisjoner.

Mitch husker sine ungdommelige løfter om å unngå et liv som er drevet av penger og å fordype seg i meningsfulle opplevelser som Peace Corps. Disse ambisjonene fremhever kontrastene mellom drømmene hans og virkeligheten han står overfor senere i livet. Fortellingen utforsker viktigheten av å holde seg tro mot seg selv midt i samfunnspresset.