I Sebastian Faulks 'roman "Engleby" reflekterer hovedpersonen over den dype effekten av hukommelse og identitet. Sitatet, "Du kan ikke huske noen hvis navn har slitt bort," fremhever betydningen av navn i å forme vår forståelse av enkeltpersoner. Det antyder at når minner blekner, gjør også forbindelsene vi har til mennesker, og understreker den forbigående naturen til menneskelige forhold.
Denne ideen presenterer en gripende kommentar til hvordan tiden eroderer personlige identiteter og minner, og etterlater bare svake spor etter hvem vi en gang kjente. Kampen for å huske noen når identiteten deres ikke lenger er forankret med et navn, illustrerer skjørheten til menneskelige forbindelser over tid.