I Philip K. Dicks "The Three Stigmata of Palmer Eldritch", uttrykker Sam Regan en dyp forståelse av hvordan mennesker takler livet på en begrenset måte. Han bemerker at enkeltpersoner ofte fokuserer på den umiddelbare nåtiden, og styrer deres eksistens i korte utbrudd, enten det ser frem til middag eller sengetid. Dette perspektivet fremhever det begrensede omfanget som de oppfatter sine opplevelser, og understreker overlevelse over langsiktig planlegging.

Denne refleksjonen avslører en dypere innsikt i menneskelig atferd under tyngde, noe som antyder at når de blir møtt med overveldende omstendigheter, kan folk trekke seg tilbake i enkle, håndterbare oppgaver. Disse endelige intervallene og små gleder fungerer som rømming, og tilbyr en kort pusterom fra en mer sammensatt og usikker virkelighet. Regans ord omslutter kampen for å opprettholde en følelse av normalitet midt i kaos, og illustrerer et vanlig tema for eksistensiell bekymring i Dicks arbeid.