I historien "Late Call" av Emma Hart reflekterer hovedpersonen over et tidligere forhold fylt med intense følelser og dyp forbindelse. De minner om en tid da kjærligheten var altoppslukende, og sammenlignet partnerens hengivenhet med en grunnleggende nødvendighet som luft. Denne kraftige følelsen avslører arten av deres bånd, preget av besettelse og lidenskap som definerte tiden deres sammen.

Hovedpersonen utfordrer partnerens nåværende vantro i kjærlighet, og minner dem om de dype følelsene de en gang delte. De understreker at kjærligheten i en kort, men påvirkelig periode, unektelig var til stede og essensielle i deres liv. Denne erindringen fremhever kontrasten mellom tidligere følelser og nåværende skepsis, og understreker den varige betydningen av deres delte opplevelser.