I Mitch Alboms "The Five People You Meet in Heaven" utforsker forfatteren at ungdomsbegrepet er formbart og inntrykkelig. Akkurat som klart glass kan ta på seg merkene som de som berører det, gjenspeiler ofte påvirkningene fra sine opplevelser og forhold. Denne ideen antyder at miljøet og interaksjonene som ungdommer er fordypet, former identiteter og veier i livet.
Metaforen til uberørt glass tjener til å fremheve skjørheten til ungdom og den betydningsfulle rollefigurene i en persons livsspill i deres utvikling. Det forsterker ideen om at når individer vokser, bærer de inntrykkene som andre har igjen, noe som kan ha varige effekter på deres karakter og beslutninger. Denne sammenkoblingen understreker hvorfor pleie av positive forhold er essensielt i barndom og ungdom.