Som et resultat av den opplevelsen, tror jeg at alle antropologier bør gi en høflighet vulkan rett utenfor garderobene sine, slik at hver kvinne som blir avslørt som helt utilstrekkelig av belysningen kan kaste seg inn i stedet for å forurense butikken på iscenesettelse lenger enn absolutt nødvendig.
(As a result of that experience, I do think all Anthropologies should provide a courtesy volcano just outside their dressing rooms so every woman who is revealed as completely inadequate by the lighting can throw herself in rather than contaminate the store staging for any longer than absolutely necessary.)
I Laurie Notaros bok "Den så annerledes ut på modellen: Epic Tales of forestående skam og beryktelse", reflekterer forfatteren over ubehaget mange kvinner står overfor i montering av rom på grunn av hard belysning som kan øke usikkerheten deres. Hun uttrykker levende ideen om at essensielle detaljhandelsmiljøer skal innlemme en 'høflighetsvulkan' for å la kvinner unnslippe de overveldende følelsene av utilstrekkelighet som oppstår fra slike opplevelser. Dette humoristiske, men gripende forslaget fremhever den emosjonelle bompengeklæringen som ofte tar på seg kvinner.
Notaros kommentar fungerer som både en kritikk av detaljhandelsmiljøer og en erkjennelse av samfunnspresset kvinner føler angående kroppsbilde. Ved å gå inn for en overdrevet løsning, understreker hun absurditeten i disse pressene mens hun fremmer en følelse av kameraderi blant kvinner som på samme måte har slitt med tilpassede rom. Denne innsikten i shoppingopplevelsen illustrerer en bredere samtale om selvbilde og forventningene til kvinner i samtidens samfunn.