I Anthropologie -speilet så jeg rynker, bulker, klaffer, støt og noe som fikk meg til å si til meg selv, jeg håper det er en svulst og ikke et horn.
(In the Anthropologie mirror, I saw wrinkles, dents, flaps, bumps, and something that caused me to say to myself, I hope that's a tumor and not a horn.)
I Laurie Notaros bok "Den så annerledes ut på modellen: episke historier om forestående skam og beryktelse," reflekterer hun humoristisk over de tøffe realitetene i aldring og kroppsbilde. Mens hun ser på et speil på Anthropologie, konfronterer hun de forskjellige ufullkommenhetene i utseendet sitt, inkludert rynker og støt, som fører til en humoristisk og selvutslettende indre dialog.
Notaros ærlige tanker fremkaller relatable følelser av usikkerhet som mange opplever, spesielt i en verden som ofte idealiserer ungdom og skjønnhet. Hennes uttalelse om å håpe en særegen vekst er en svulst i stedet for at et horn eksemplifiserer hennes vidd og evne til å finne humor i ubehagelige sannheter om aldring og selvoppfatning.