I Joseph Hellers "Gud vet", utforsker fortellingen den dype forestillingen om ensomhet og nødvendigheten av tilknytning for emosjonell varme. Sitatet "Men hvordan kan man være varm alene?" omslutter ideen om at mennesker trives med forhold og delte opplevelser. Det antyder at varme er et grunnleggende aspekt av vår eksistens som ikke kan oppnås isolert. I stedet er det gjennom båndene vi danner med andre at vi finner trøst og lykke.
Hellers arbeid illustrerer kampene til individer som søker mening og kameratskap i en verden fylt med kaos og usikkerhet. Refleksjonen rundt varme fremhever viktigheten av fellesskap, støtte og kjærlighet i å overvinne livets utfordringer. Til syvende og sist driver følelsen hjem budskapet om at ekte oppfyllelse kommer fra interaksjonene våre med andre, og å være alene lar oss ofte føle oss kalde og koblet fra.