Tenk på ordet tid. Vi bruker så mange fraser med det. Pass tiden. Kast bort tid. Drep tid. Taper tid. I god tid. På tide. Ta deg god tid. Spar tid. Lang tid. Akkurat i tide. Uten tid. Pass på tiden. Vær i tide. Fritid. Hold tiden. Stopp for tid. Det er like mange uttrykk med tiden som det er minutter på en dag. Men en gang var det ikke ord for det i det hele tatt. For det var ingen som talte. Så begynte Dor. Og alt forandret seg.
(Consider the word time. We use so many phrases with it. Pass time. Waste time. Kill time. Lose time. In good time. About time. Take your time. Save time. A long time. Right on time. Out of time. Mind the time. Be on time. Spare time. Keep time. Stall for time. There are as many expressions with time as there are minutes in a day. But once, there was no word for it at all. Because no one was counting. Then Dor began. And everything changed.)
Begrepet tid er dypt integrert i språket vårt, med mange setninger som gjenspeiler vårt forhold til det. Vi snakker ofte om tid på måter som indikerer dens gang, verdi og vår håndtering av den, ved å bruke uttrykk som "drep tid" eller "vær i tide." Disse uttrykkene demonstrerer hvor sentral tid har blitt i våre daglige liv, og fremhever dens betydning for å forme menneskelig opplevelse og samhandling.
Før eksistensen av et spesifikt ord for tid, levde folk uten å måle dets passasje; de var ikke opptatt av å telle minutter eller timer. Karakteren Dor, i Mitch Alboms «The Time Keeper», introduserer begrepet tidtaking, og markerer en sentral endring i hvordan menneskeheten engasjerer seg med tid. Denne transformasjonen førte til en ny forståelse og bevissthet om tid, som for alltid forandret den menneskelige opplevelsen.