Eddie slapp en fløyte. Du ble virkelig kvitt den gamle vesken. Ikke ring henne det. Men det er det hun er, sa Eddie. Hun klaget til meg om parmesan her om dagen. Hun beskyldte meg mer eller mindre for å erstatte Grana. Hun er en virkelig smerte. Stor tid.
(Eddie let out a whistle. You really got rid of that old bag. Please don't call her that. But that's what she is, said Eddie. She complained to me about the Parmesan the other day. She more or less accused me of substituting grana. She's a real pain. Big-time.)
I samtalen uttrykker Eddie tilfredshet med at noen blir fjernet fra en situasjon, og refererer til henne avvisende. Han deler en nylig erfaring der hun kritiserte ham over en liten detalj angående parmesanost, og indikerte hennes nitpicky oppførsel.
Den andre personen i dialogen ber Eddie om å avstå fra å bruke nedsettende språk, noe som antyder et behov for mer respekt. Likevel insisterer Eddie på sitt synspunkt, merker henne som en betydelig irritasjon og understreker den forstyrrende naturen til klagene hennes.