Hver gang jeg tenker på Tim Leary blir jeg sint. Han var en løgner og et kvakk og et verre menneske enn Richard Nixon. De siste seks og seks årene av sitt liv jobbet han som informant for FBI og gjorde vennene sine til politiet og forrådte fredssymbolet han gjemte seg bak.
(Every time I think of Tim Leary I get angry. He was a liar and a quack and a worse human being than Richard Nixon. For the last twenty-six years of his life he worked as an informant for the FBI and turned his friends into the police and betrayed the peace symbol he hid behind.)
I sine refleksjoner over Tim Leary uttrykker Hunter S. Thompson dypt sinne og harme mot figuren han en gang så på med intriger. Thompson ser på Leary ikke bare som svindel og et svikefullt individ, men som noen hvis karakter han har i lavere hensyn enn til og med Richard Nixon. Denne skuffelsen stammer fra Learys handlinger i hans senere år, der Thompson beskylder ham for å forråde vennene og idealene sine.
Thompson understreker at han de siste to tiårene av Learys liv fungerte som en informant for FBI, impliserte venner og snudde seg mot selve fredsprinsippene han en gang fremmet. Denne sviket plager Learys arv for Thompson, som følte at Learys handlinger var en direkte motsetning til de motkulturelle verdiene han representerte, noe som førte til Thompsons varige forakt.