I boka "Det er en (liten) sjanse jeg kan gå til helvete" av Laurie Notaro, presenterer forfatteren et humoristisk opptak på sceneforestillingen. Notaro antyder at selv om mimer allerede er upopulære, er klovner enda mer uvelkomne, og legger til en komisk vri til oppfatningen av disse utøverne. Denne kommentaren fremhever samfunnets ofte overdrevne frykt og stereotyper om klovner, og fremstiller dem som noe mer uhyggelig.
Sitatet spiller på den vanlige frykten for klovner, med referansen til ideen om at de "spiser mennesker" ytterligere overdriver denne tropen. Notaros forfatterskap blander humor med innsikt i sosiale bekymringer, noe som gjør hennes fortelling engasjerende og relatabel. Ved å bruke slike livlige bilder, kritiserer hun de kulturelle oppfatningene rundt disse underholderne mens hun samtidig underholder leserne.