Alt, alle de store tingene, hadde skjedd så langt borte-eller slik at det så ut til å {MMA Ramotswe} den gangen. Verden ble gjort til å høres som om den tilhørte andre mennesker-til de som bodde i fjerne land som var så forskjellige fra Botswana; Det var før folk hadde lært å hevde at verden også var deres, at det som skjedde i Botswana var like viktig og verdifullt, som det som skjedde noe annet sted.
(Everything, all those great things, had happened so far away--or so it seemed to {Mma Ramotswe} at the time. The world was made to sound as if it belonged to other people--to those who lived in distant countries that were so different from Botswana; that was before people had learned to assert that the world was theirs too, that what happened in Botswana was every bit as important, and valuable, as what happened anywhere else.)
MMA Ramotswe reflekterer over hennes tidligere opplevelser, og følte seg som om betydelige hendelser hadde skjedd langt fra hjemmet hennes i Botswana. Hun oppfatter verden som å bli dominert av de i fjerne land, og antyder at deres stemmer og historier overskygger hennes eget lands fortellinger. Avstanden får henne til å stille spørsmål ved viktigheten og verdien av hendelser i Botswana sammenlignet med mer anerkjente hendelser over hele verden.
Imidlertid har det skjedd et skifte der folk har begynt å hevde sin identitet og kreve sin rettmessige plass i den globale samtalen. De erkjenner at hendelsene i Botswana er like betydningsfulle, og viser viktigheten av lokale historier og opplevelser. Denne erkjennelsen markerer et vendepunkt i hvordan individer ser på sine egne bidrag til verden, og forsterker forestillingen om at hvert sted har sin unike og verdifulle historie.