For en gangs skyld, etter krigens store blodbad, ble verden virkelig ryddet for unaturlige skrekk-masse sult, massesvart, massetortur, massemord. Objektivt sett fikk kunnskap og verdensloven sin etterlengtede sjanse til å gjøre Jorden til et helt hyggelig og praktisk sted å svette ut domsdagen. Paul
(For once, after the great bloodbath of the war, the world really was cleared of unnatural terrors-mass starvation, mass imprisonment, mass torture, mass murder. Objectively, know-how and world law were getting their long-awaited chance to turn earth into an altogether pleasant and convenient place in which to sweat out Judgment Day. Paul)
I kjølvannet av en ødeleggende krig fant verden seg blottet for de ekstreme skrekkene som hadde plaget den så lenge, for eksempel utbredt hungersnød og brutal undertrykkelse. Denne nye virkeligheten ga en unik mulighet for kunnskap og etablerte lover for å omforme samfunnet, og banet vei for en mer human tilværelse. Folk kunne nå fokusere på å gjenoppbygge og bevege seg mot en håpefull fremtid.
Midt i denne perioden med potensiell transformasjon begynner individer som Paul i Vonneguts "Player Piano" å takle implikasjonene av denne nye verdenen. Mens fraværet av terror blir ønsket velkommen, utforsker historien kompleksitetene og ansvarene som følger med å skape et bedre samfunn, og fremhever både utfordringene og mulighetene for den menneskelige opplevelsen.