Gitt til luft alene, brenner kuttene i denne verden. Men når vi tør å komme inn i det som er dypt, mykner blåmerkene vi bærer og gløder. I sannhet, jo mer vi aksepterer våre begrensninger og overgir oss til dypet under vår sår, jo mer holder den enorme oss opp. Det er ingen måte å vite dette på enn å dykke.
(Given to air alone, the cuts of this world burn. But when we dare to enter what is deep, the bruises we carry soften and glow. In truth, the more we accept our limitations and surrender to the depths below our woundedness, the more the vastness holds us up. There is no way to know this but to dive.)
Dette sitatet understreker den transformative kraften ved å omfavne våre dypere følelser og sårbarheter. Det antyder at overfladiske opplevelser kan forårsake smerter, mens de konfronterer våre indre sår kan føre til helbredelse og belysning. Ved å anerkjenne våre begrensninger og dykke dypt inn i våre sanne selv, kan vi oppdage en følelse av støtte og styrke som kommer innenfra.
Mark NEPO oppfordrer oss til å engasjere oss med våre emosjonelle dybder i stedet for å unngå dem. Handlingen med å overgi oss til sårene våre gjør at vi kan oppleve vekst og opplysning. Til syvende og sist er det gjennom denne reisen med selvoppdagelse og aksept at vi finner ekte motstandskraft og støtte, og forsterker ideen om at dybden bringer helbredelse.