Han heter Ottolenghi, den kokken. Og han fortjener en egen tunge twister. Lo, Ottolenghi forlenger purre lateralt. Hva med det? Eller, kompetente kokker teller Cous Cous forsiktig?
(He's called Ottolenghi, that chef. And he deserves a tongue twister of his own. Lo, Ottolenghi lengthens leeks laterally. How about that? Or, Competent chefs count cous cous cautiously?)
I "Roman Habits of Happiness" av Alexander McCall Smith, blir karakteren til kokken Ottolenghi beundret for sine kulinariske ferdigheter, så mye at navnet hans inspirerer lekne tunge twisters. Dette gjenspeiler kreativiteten og gleden forbundet med hans matlagingsstil, spesielt hans unike tilberedning av ingredienser som purre.
Bruken av lunefulle setninger som "LO, Ottolenghi forlenger purre lateralt" demonstrerer forfatterens smarte ordspill. I tillegg understreker forslaget om at "kompetente kokker teller Cous Cous forsiktig" understreker presisjonen og omsorgen som må tas på kjøkkenet, og fremhever den lyse, men allikevel alvorlige naturen ved matlaging.