Uansett hvor politisk ønskelig en republikk kan være, er det fortsatt ikke i stand til å konkurrere fantasifullt med monarki fordi monarki i prinsippet mer fullstendig speiler arten av guddommelig autoritet. En av de store fantasifulle fordelene med sjangeren eventyr eller romantikk er å tillate presentasjon av et slikt prinsipp. I Fairy-Tale kan forfatteren etterlate grunne av den 'realistiske' romanen, og står fritt til å vise leseren noe bedre enn verdslige normer. Hvordan kan det være om menneskelige konger virkelig viste perfekt kongedømme? Løven, heksen og garderoben prøver et svar.
(However politically desirable a republic might be, it remains unable to compete imaginatively with monarchy because monarchy in principle more completely mirrors the nature of divine authority. One of the great imaginative advantages of the genre of fairy-tale or romance is to allow for the presentation of such a principle. In fairy-tale the author can leave behind the shallows of the 'realistic' novel, and is free to show the reader something better than mundane norms. What might it be like if human kings really did exhibit perfect kingship? The Lion, the Witch and the Wardrobe attempts an answer.)
Argumentet antyder at selv om en republikk kan være politisk tiltalende, kan den ikke samsvare med den fantasifulle dybden i et monarki, ettersom monarki iboende gjenspeiler guddommelig autoritet mer dyptgående. I litteratur, spesielt eventyr og romanser, kan forfattere utforske disse temaene uten begrensningene i realisme, noe som gir mulighet for en skildring av ideelt kongedømme. Denne fortellende friheten lar leserne se for seg et lederskap som overskrider det vanlige.
Et overbevisende eksempel på denne utforskningen finnes i "The Lion, The Witch and the Garderobe", der C. Lewis presenterer en fantasifull tolkning av monarkiet. Historien stiller ikke bare spørsmål ved hva det vil si å ha en perfekt hersker, men inviterer også leserne til å vurdere hvordan et slikt kongedømme kan påvirke deres forståelse av autoritet og styring.