Jeg sier alltid, kast ikke, vil ikke, som er en forferdelig klisje britene fant opp under krigen for å få barna til å spise grovbrødet sitt, men når jeg sier det mener jeg, ikke kast bort penger på kjedelig gammel husleie når det kan være unødvendig på Chloe-jeans.
(I always say, waste not, want not, which is a terrible cliche the British invented during the war to get kids to eat their whole-wheat bread, but when I say it I mean, waste not money on boring old rent when it can be un-wasted on Chloe jeans.)
I "Bergdorf blondes", refererer forfatter Plum Sykes ordtaket "avfall ikke, vil ikke", opprinnelig opprettet av britene under krigstid for å oppmuntre barn til å fullføre maten. Sykes bruker dette uttrykket for å fremheve et moderne perspektiv på utgiftene. I stedet for å fokusere på tradisjonelle forestillinger om nøysomhet, foreslår hun humoristisk at man bør unngå å kaste bort penger på hverdagslige utgifter som leie.
I stedet tar Sykes til orde for å lede økonomi mot morsommere kjøp, for eksempel trendy klær. Denne lekne overtakelsen av et kjent ordtak gjenspeiler et livsstilsvalg som prioriterer personlig glede fremfor konvensjonelt ansvar, og avslører en lystig holdning til forbrukerisme.