Jeg tenker alltid på at bøker er som mennesker. Selv de kjedelige er verdig respekt, men du trenger ikke å oppsøke dem og tilbringe tid med dem.
(I always think of books as being like people. Even the dull ones are worthy of decent respect, but you don't have to seek them out and spend time with them.)
Orson Scott Card, i sitt arbeid "Treasure Box," sammenligner bøker med mennesker, og antyder at hver har sin egen unike verdi. Han understreker at selv de mindre engasjerende bøkene fortjener en viss grad av respekt, da de bidrar til det bredere litterære landskapet. Imidlertid bemerker han også at det ikke er nødvendig å aktivt forfølge eller investere tid i hver bok, spesielt de som ikke stemmer med ens interesser.
Dette perspektivet oppmuntrer leserne til å sette pris på mangfoldet av litteratur samtidig som de er selektive i sine lesevalg. Akkurat som vi kanskje unngår å tilbringe tid med mennesker som ikke fengsler oss, antyder Card at leserne kan velge å engasjere seg i bøker som pirrer fantasien deres, slik at de kan utdype forbindelsene med litteratur de finner stimulerende og verdt.
