Sitatet "Jeg dømmer ikke, ikke engang meg selv" fra Philip K. Dicks roman "Do Androids Dream of Electric Sheep?" gjenspeiler et dyptgående perspektiv på selvoppfatning og moralsk skjønn. Det antyder en løsrivelse fra behovet for å evaluere seg selv eller andre, og gir en følelse av frihet fra samfunnsforventninger. Denne holdningen inviterer leserne til å vurdere implikasjonene av skjønn i sine egne liv, og ber om introspeksjon om hvordan de oppfatter seg selv og samhandler med verden rundt seg.

Denne ideen resonerer gjennom temaene i romanen, der grensene for menneskeheten og kunstig intelligens uskarper. Karakterer sliter med identiteten og moralske dilemmaer, og stiller spørsmål ved hva det virkelig betyr å være 'menneskelig.' Ved å velge å ikke dømme, samsvarer taleren med romanens utforskning av empati, etikk og eksistensens kompleksiteter, og til slutt oppmuntrer til en mer medfølende forståelse av livets usikkerhet.