Jeg kjente en merkelig tetthet som kom over meg, og jeg reagerte instinktivt - for første gang på en lang, lang stund - ved å skli den bærbare datamaskinen min inn i beltet og nå ned for å ta av meg. Den første tingen å gå i en gatekamp er klokken din, og når du først har mistet noen få, utvikler du et visst instinkt som lar deg vite når det er på tide å få tingen fra håndleddet og i en sikker lomme.
(I felt a strange tightness coming over me, and I reacted instinctively – for the first time in a long, long while – by slipping my notebook into my belt and reaching down to take off my watch. The first thing to go in a street fight is your watch, and once you've lost a few, you develop a certain instinct that lets you know when it's time to get the thing off your wrist and into a safe pocket.)
I Hunter S. Thompsons "Fear and Loathing on the Campaign Trail '72", beskriver fortelleren et øyeblikk av instinktiv selvbevaring når han opplever fare. Tettheten i brystet utløser en kjent respons, som minner om tidligere konfrontasjoner der raske beslutninger var avgjørende for sikkerhet. Han sikrer refleksivt at hans personlige eiendeler er sikre, med det første elementet som hans klokke, og erkjenner at i en gatekamp kan et slikt tilbehør være skadelig.
Denne instinktive reaksjonen fremhever en dypere forståelse av konfliktens uforutsigbare natur. Etter å ha opplevd tapet av klokker i tidligere kamper, erkjenner han viktigheten av å være forberedt og minimere risiko. Handlingen med å skli sin notisbok inn i beltet betegner en blanding av skriftlig intensjon og overlevelsesinstinkt, og avslører hvor sammenvevd kreativt uttrykk og personlig sikkerhet kan være i situasjoner med høyt stress.