Sitatet understreker sammenkoblingen i menneskelivet, noe som antyder at enhver handling og hendelse er koblet sammen. Det reflekterer over den dype døden av døden, ikke bare på den som passerer, men også på de som er igjen. Denne forbindelsen viser at livene våre flettes sammen på måter vi kanskje ikke ofte kjenner igjen, noe som indikerer at hvert liv påvirker et annet. Innsamlingen av mennesker i tider med tap fremhever dette båndet, ettersom delt sorg og kjærlighet avslører hvordan humøret vårt er forent.