Jeg har funnet ut at nøling, mer enn noe annet, har vært den usynlige hitchen som har holdt meg fra glede. Jeg har funnet ut at øyeblikket med alle dets meningsfulle går videre når jeg har revurdert om jeg vil gå inn i det eller ikke. Jeg sier ikke at vi alltid skal være impulsive. Mer og igjen har jeg oppdaget, igjen og igjen at jeg vet hva jeg trenger å gjøre, men bare nekter det, og det er denne lille nølingen, denne lille motstanden til å komme inn i det som er ekte, som får livet til å føles nøytralt eller utenfor rekkevidde.
(I have found that hesitation, more than anything, has been the invisible hitch that has kept me from joy. I've found that the moment with all its meaningoften moves on by the time I've reconsidered whether or not to enter it. I am not saying we should always be impulsive. More to the point, I have discovered, again and again, that Iusually know what I need to do but just deny it, and it is this small hesitation, this small resistance to enter what is real, that makes life feel neutral or out of reach.)
I utdraget fra "The Book of Awakening" av Mark Nepo, reflekterer forfatteren over hvordan nøling har hindret hans evne til å oppleve glede og omfavne meningsfulle øyeblikk. Han understreker at overtenking av overtenking kan føre til muligheter til å gli bort når han debatterer om han skal engasjere seg fullt ut. Dette fremhever viktigheten av å være til stede og gjenkjenne når man skal iverksette tiltak i stedet for å bli fanget opp i tvil.
NEPO antyder at selv om impulsivitet ikke alltid er ideell, vet han ofte hva han trenger å gjøre innerst inne, men lar små nølinger holde ham tilbake. Denne motstanden kan skape en følelse av løsrivelse fra livets rikdom, noe som får opplevelser til å føle seg uoppfylt. Til syvende og sist tar han til orde for en større bevissthet om disse øyeblikkene og oppmuntrer til å omfavne dem uten forsinkelse for en mer levende og tilkoblet eksistens.