... Jeg hørte ham si at han visste at han hadde vært veldig dum og at han ikke ville være dum igjen. Dette var hans ord, MMA, og jeg skrev dem ned på et papir som vi kan holde på kontoret her og ta ut og vinke på ham en tid i fremtiden hvis vi trenger å gjøre det.
(...I heard him say that he knew that he had been very stupid and that he would not be stupid again. Those were his very words, Mma, and I wrote them down on a piece of paper which we can keep in the office here and take out and wave at him some time in the future if we need to do so.)
Sitatet gjenspeiler et øyeblikk av selvrealisering fra en karakter som anerkjenner tidligere feil. Foredragsholderen uttrykker at personen forstår deres tåpelighet og er opptatt av å lære av den. Denne innrømmelsen betyr personlig vekst og ønsket om endring, noe som indikerer beredskap til å komme videre med større visdom.
Handlingen med å skrive denne anerkjennelsen ned fungerer som en håndgripelig påminnelse om deres forpliktelse til forbedring. Intensjonen om å holde den på hånden for fremtidig referanse fremhever viktigheten av ansvarlighet og oppmuntrer til fortsatt refleksjon over ens handlinger. Denne dynamikken gir fortellingen dybde, og illustrerer hvordan karakterer kan utvikle seg over tid.