I "The Time Keeper" av Mitch Albom, reflekterer karakteren Dor over hans eksistens, og innrømmer at mens han fysisk levde, følte han en dyp frakobling fra essensen av å være virkelig i live. Dette følelsen fremhever forskjellen mellom bare eksisterende og opplever liv med formål og lidenskap. Det betyr en kamp mange ansikt når de blir fanget opp i den nådeløse tidenes gang, og mister ofte synet på det som virkelig betyr noe. Dors reise er en av selvoppdagelser, der han får vite at livet ikke bare handler om å telle øyeblikk, men å verne dem. Sitatet omslutter essensen av hans transformasjon, når han beveger seg fra en tilstand av bare overlevelse til å omfavne livets fylde. Gjennom sine erfaringer oppfordrer fortellingen leserne til å gruble på kvaliteten på sine egne liv og viktigheten av å lage meningsfulle forbindelser.

Jeg bodde, "sa Dor," men jeg var ikke i live.

Dette sitatet fra "The Time Keeper" illustrerer koblingen fra mange følelser mellom eksistens og ekte livsstil.