Jeg har alltid vurdert å skrive den mest hatefulle typen arbeid. Jeg mistenker at det er litt som jævla - noe som bare er morsomt for amatører. Gamle horer fniser ikke mye. Ingenting er morsomt når du må gjøre det - om og om igjen, igjen og igjen ...
(I've always considered writing the most hateful kind of work. I suspect it's a bit like fucking - which is fun only for amateurs. Old whores don't do much giggling. Nothing is fun when you have to do it - over and over, again and again...)
I "The Great Shark Hunt" uttrykker Hunter S. Thompson et kynisk syn på skriving, og sammenligner det med et kjedelig yrke som mister spenningen med repetisjon. Han likner opplevelsen med sex, og antyder at selv om det kan være hyggelig for nybegynnere, blir det et ork for de som er krydret i håndverket. Dette perspektivet fremhever utfordringene som forfattere står overfor som kontinuerlig må produsere arbeid, og ofte fjerne den første lidenskapen og gleden.
Thompsons sammenligning understreker ideen om at kreativitet kan føle seg tyngende når det blir en regelmessig forpliktelse. Entusiasmen knyttet til skriving kan falme, slik at det føles mer som en jobb enn et kall. Gjennom denne analogien fanger han en dypere kommentar til arten av kunstnerisk verk og de emosjonelle kompleksitetene som er involvert i den kreative prosessen.