Hvis det å huske er å være noe mer enn nostalgi, krever det en kontekstuell basis-A-teori, en visjon, en metafor-noe som fakta kan organiseres og mønstre som blir sett på.
(if remembering is to be something more than nostalgia, it requires a contextual basis-a theory, a vision, a metaphor-something within which facts can be organized and patterns discerned.)
I "underholdende oss selv i hjel" diskuterer Neil Postman viktigheten av kontekst i prosessen med å huske. Han argumenterer for at bare å huske tidligere hendelser kan føre til nostalgi med mindre det er forankret av et rammeverk som en teori eller metafor. Denne tilnærmingen lar enkeltpersoner organisere fakta og identifisere meningsfulle mønstre i stedet for bare å minne om fortiden.
Postmannens innsikt fremhever behovet for å skape en dypere forståelse av historien ved å plassere den i en større fortelling. Dette lagdelte perspektivet beriker ikke bare minnet vårt, men former også vår tolkning av hendelser, noe som muliggjør et mer dyptgripende engasjement med verden rundt oss. Uten dette kontekstuelle grunnlaget kan våre erindringer mangle substans og betydning.