... På TV blir religion, som alt annet, presentert, ganske enkelt og uten unnskyldning, som en underholdning. Alt som gjør religionen til en historisk, dyp, hellig menneskelig aktivitet, blir frastjålet; Det er ingen ritualer, ingen dogme, ingen tradisjon, ingen teologi og fremfor alt ingen følelse av åndelig transcendens.
(...On television, religion, like everything else, is presented, quite simply and without apology, as an entertainment. Everything that makes religion an historic, profound, sacred human activity is stripped away; there is no ritual, no dogma, no tradition, no theology, and above all, no sense of spiritual transcendence.)
I sin bok "Underholdende oss selv til døden" hevder Neil Postman at TV reduserer religion til bare underholdning, blottet for sin dype historiske og hellige betydning. Han observerer at de essensielle aspektene som gir religion mening - for eksempel ritual, tradisjon og teologi - i stor grad er fraværende i TV -skildringer, noe som fører til en overfladisk forståelse av åndelige forhold.
Postmannens kritikk antyder at denne transformasjonen reduserer de dype opplevelsene forbundet med tro, og erstatter dem med et grunt opptog. Etter hvert som religiøse uttrykk blir underholdning, går potensialet for ekte åndelig forbindelse og transcendens tapt, noe som illustrerer en bredere bekymring for mediaens innvirkning på offentlig diskurs.