I et nervøst samfunn der en manns image ofte er viktigere enn hans virkelighet, er de eneste menneskene som har råd til å annonsere sine narkotikamenyer de uten noe å tape.
(In a nervous society where a man's image is frequently more important than his reality, the only people who can afford to advertise their drug menus are those with nothing to lose.)
I et samfunn som er opptatt av opptredener, prioriterer individer ofte hvordan de oppfattes over sine sanne selv. Denne besettelsen av bildet kan føre til et overfladisk miljø der autentisitet undergraves. I et slikt landskap er de som har lite å beskytte eller vinne de eneste som er dristige nok til å vise frem sine overtredelser eller ukonvensjonelle valg, inkludert laster.
Hunter S. Thompsons observasjon fremhever ironien om sårbarhet og autentisitet. De med mest å tape er vanligvis forsiktige med å avsløre sine feil, mens de som er frigjort fra konsekvensene av deres handlinger, tar risikoen for å presentere seg åpent, uavhengig av samfunnsdom. Dette skaper en paradoksal dynamikk der ærlighet bare kan dukke opp blant de som allerede er marginalisert.