Det er mulig å lære naturens vilje fra de tingene vi ikke skiller oss fra hverandre. For eksempel, når andres lille slavegutt bryter koppen vi er klare til å si, er det en av de tingene som bare skjer. Visstnok, når din egen kopp er ødelagt, skulle du være akkurat slik du var da den andre personen ble ødelagt. Overfør den samme ideen til større saker. Andres barn er død, eller hans kone. Det er ingen som ikke vil si, det er mye av et menneske. Men når ens egen dør, er det umiddelbart, akk! Stakkars meg! Men vi burde ha husket hvordan vi har det når vi hører om det samme om andre.
(It is possible to learn the will of nature from the things in which we do not differ from each other. For example, when someone else's little slave boy breaks his cup we are ready to say, It's one of those things that just happen. Certainly, then, when your own cup is broken you should be just the way you were when the other person's was broken. Transfer the same idea to larger matters. Someone else's child is dead, or his wife. There is no one would not say, It's the lot of a human being. But when one's own dies, immediately it is, Alas! Poor me! But we should have remembered how we feel when we hear of the same thing about others.)
I sitatet fra Epictetus '"The Handbook", understreker han viktigheten av å opprettholde perspektiv på livets vanskeligheter. Han antyder at vi ofte reagerer annerledes på andres ulykker sammenlignet med vår egen. For eksempel, når andres eiendeler eller kjære går tapt, har vi en tendens til å rasjonalisere disse hendelsene som en del av livet. Dette gjenspeiler vår forståelse av at lidelse og tap er universelle opplevelser.
Epictetus oppfordrer oss til å anvende den samme forståelsen på våre egne situasjoner. Når vi blir møtt med personlig tragedie, fokuserer vi ofte på lidelsen vår i stedet for å anerkjenne den som en delt menneskelig opplevelse. Ved å huske hvordan vi reagerer på andres ulykker, kan vi dyrke aksept og spenst, og til slutt føre til en mer balansert emosjonell tilstand i møte med våre egne utfordringer.