Det ville bety, "sa han til redaktøren for New York -verdenen," at vi ville miste hodene sammen med resten og slutte å veie rett og galt. Det vil bety at et flertall mennesker på denne halvkule ville bli krig, slutte å tenke og bruke energiene sine til ødeleggelse. . . Konformitet vil være den eneste dyden. Og hver mann som nekter å samsvare, vil måtte betale straffen. . . Når dette folket har ført inn i krig, og de vil glemme at det noen gang var noe som toleranse. . . Hvis det er noe alternativ for Guds skyld, la oss ta det.
(It would mean," he told the editor of the New York World, "that we would lose our heads along with the rest and stop weighing right and wrong. It would mean that a majority of people in this hemisphere would go war mad, quit thinking, and devote their energies to destruction . . . Conformity will be the only virtue. And every man who refuses to conform will have to pay the penalty . . . Once lead this people into war and they'll forget there ever was such a thing as tolerance . . . If there is any alternative for God's sake let's take it.)
I boka "Mr. Wilsons War" av John Dos Passos, reflekterer forfatteren over krigens farer og dens innvirkning på samfunnet. Han fanger et perspektiv som understreker tapet av rasjonell tenking og moral som kan følge med en nasjonal konflikt. Foredragsholderen argumenterer for at krigens spenning kan overvelde befolkningen, skyve dem mot samsvar og vekk fra kritisk tanke. Dette miljøet fremmer intoleranse, ettersom de som dissenser møter alvorlige konsekvenser.
DOS Passos fremhever den farlige banen til et samfunn som bukker under for krigens inderlighet, og antyder at når folk først er fanget opp i konflikten, forlater de prinsippene sine. Oppfordringen til å utforske alternativer til krig blir presserende, ettersom implikasjonene av en slik opptrapping truer selve grunnlaget for toleranse og individualitet. Det dype budskapet fungerer som en forsiktighet mot å tillate lidenskap for krig å overskygge fornuft og menneskehet.