I William S. Burroughs '"Junky", utforsker han transformasjonen forårsaket av stoffbruk, og antyder at søppel eller heroin, i det vesentlige reduserer brukeren til en plantelignende tilstand. Denne tilstanden er preget av mangel på smerte, lyst og en løsrivelse fra den menneskelige opplevelsen. Forfatteren kontrasterer den tankeløse eksistensen av en plante med intensiteten av menneskelige sensasjoner, spesielt smerte og seksuelle stasjoner, og foreslår at søppel fungerer som et middel til å unnslippe disse grunnleggende menneskelige opplevelser.

Burroughs illustrerer videre at tilbaketrekning fra søppel er en smertefull gjenfødelse, og signaliserer overgangen tilbake til en mer animalistisk tilstand der individer gjenvinner sin evne til å føle ubehag og lyst. Prosessen fremhever kampen mellom den rolige nummenheten som er gitt av stoffet og den kaotiske virkeligheten av å være menneske. Denne reisen gjenspeiler en dypere kommentar til avhengighet, og trekker en sterk linje mellom nummenhet og livlige livssensasjoner.