Akkurat som virkelige hendelser er glemt, kan noen som aldri var i minnene våre som om de hadde skjedd.
(just as real events are forgotten, some that never were can be in our memories as if they had happened.)
I Gabriel García Márquezs "Memories of My Melancholy Whores", utforsker fortellingen den komplekse naturen til hukommelsen og hvordan våre opplevelser former vår oppfatning av virkeligheten. Hovedpersonen takler dualiteten ved å huske virkelige hendelser, samtidig som den blir påvirket av forestilte seg, og fremhever den skjøre grensen mellom sannhet og fiksjon i våre erindringer. Denne sammenflettingen av minner gjenspeiler den menneskelige tilstanden, og viser hvordan nostalgi kan forvrenge vår forståelse av fortiden.
Márquez observerer gripende at i likhet med hvordan faktiske opplevelser kan falme fra tankene våre over tid, kan fabrikerte minner ta et eget liv, og bli ikke skille ut i tankene våre. Denne innsikten understreker fantasiens kraft og hukommelse, og illustrerer hvordan vårt indre landskap kan konstrueres fra både virkelighet og fantasi, og påvirker identitetene våre og emosjonelle liv på dyptgripende måter.