La oss ikke ha en sniffle, la oss få et lystig godt rop og alltid huske, jo lenger du lever, jo før du vil godt dø.
(Let's not have a sniffle, let's have a jolly good cry And always remember, the longer you live, the sooner you jolly well die.)
I "Roman Habits of Happiness", utforsker Alexander McCall Smith temaer om emosjonell motstandskraft og livets kompleksiteter. Han understreker viktigheten av å erkjenne følelsene våre, og tar til orde for et godt rop som en sunn måte å behandle følelser i stedet for å undertrykke dem. Dette perspektivet oppfordrer leserne til å omfavne sårbarhet, og antyder at det er naturlig å oppleve tristhet i møte med livets utfordringer.
Videre reflekterer McCall Smith over dødeligheten av uunngåeligheten, og minner oss om at livet er begrenset. Han utgjør at når vi eldes, blir vi mer bevisste på denne sannheten, noe som fører til en større forståelse for øyeblikkene vi har. Denne forestillingen inviterer til en følelse av press til å leve fullt og gledelig, og understreke ideen om at selv om livet kan gi sorg, gir det også muligheter for dyp lykke og forbindelse.