Lippmann, for eksempel, skrev i 1920: Det kan ikke være noen frihet for et samfunn som mangler midlene for å oppdage løgner.
(Lippmann, for example, wrote in 1920: There can be no liberty for a community which lacks the means by which to detect lies.)
I Neil Postmans "underholdende oss selv til døden" utforsker forfatteren den viktige rollen til media i utformingen av offentlig diskurs og konsekvensene av underholdningsdrevet kommunikasjon. Han argumenterer for at når informasjon først og fremst blir presentert for underholdning, reduseres dybden av forståelse og kritisk tenking. Dette skiftet fører til et samfunn som er mindre rustet til å delta i meningsfulle diskusjoner om viktige spørsmål.
Postmann fremhever betydningen av evnen til å skille sannhet fra usannhet, og refererer til Walter Lippmanns påstand om at et samfunn må ha verktøyene for å identifisere løgner for å sikre dets frihet. Denne innsikten understreker nødvendigheten av en velinformert offentlig, som er i stand til kritisk engasjement med informasjonen som ble presentert for dem, for at de ikke bukket under for manipulering og overfladiskhet i forbruket av medier.