Mennesket er den eneste skapningen som forbruker uten å produsere. Han gir ikke melk, han legger ikke egg, han er for svak til å trekke plogen, han kan ikke løpe raskt nok til å fange kaniner. Likevel er han herre over alle dyrene. Han setter dem til å jobbe, han gir tilbake det bare det minimum som vil forhindre dem i å sulte, og resten holder han for seg selv.
(Man is the only creature that consumes without producing. He does not give milk, he does not lay eggs, he is too weak to pull the plough, he cannot run fast enough to catch rabbits. Yet he is lord of all the animals. He sets them to work, he gives back to them the bare minimum that will prevent them from starving, and the rest he keeps for himself.)
Sitatet fra George Orwells "Animal Farm" fremhever paradokset om menneskehetens rolle i naturen. Mens mennesker ikke bidrar til produksjonen på den måten som dyr gjør - ved å skaffe mat eller være fysisk i stand til arbeidskraft - dominerer de dyreriket. Dette understreker en merkelig ironi: til tross for deres svakheter, hevder mennesker kontroll over andre skapninger, og dikterer hvordan de lever og hva de produserer.
Dessuten kritiserer passasjen den utnyttende naturen i det menneskelige samfunn. Mennesker tar mer enn de gir, og sikrer sin egen overlevelse og komfort mens de gir akkurat nok til å holde liv i dyr. Dette gjenspeiler en bredere kommentar til sosiale og økonomiske hierarkier, der den kraftige fordelen på bekostning av de sårbare, noe som fører til et undertrykkelsessystem som vedvarer i hele den naturlige verden.