I sitt arbeid fremhever Epictetus kampen mellom personlig integritet og ønsket om sosial aksept. Han observerer at mange individer har en tendens til å senke standardene sine for å passe inn og søke trøst, noe som fører til følelser av harme overfor dem som opprettholder sine prinsipper og streber etter selvforbedring. Dette illustrerer en konflikt mellom jakten på ekstern validering og indre dyder.

Epictetus understreker viktigheten av å holde seg tro mot ens filosofiske idealer til tross for samfunnspress. Mens konformitet kan gi midlertidig komfort, antyder han at ekte lykke kommer fra personlig vekst og overholdelse av ens tro. Dette perspektivet oppfordrer enkeltpersoner til å prioritere deres åndelige og moralske verdier over den flyktige godkjenningen av andre.