Husk å oppføre deg alltid som om du var på et symposium. Når maten eller drikken kommer rundt, må du nå ut og ta litt høflig; Hvis det passerer deg ved å ikke prøve å trekke den tilbake. Og hvis det ikke har nådd deg ennå, ikke la ønsket ditt løpe foran deg, vær tålmodig til din tur kommer. Innta en lignende holdning med hensyn til barn, kone, rikdom og status, og med tiden vil du ha rett til å spise med gudene. Gå videre og avslå disse varene selv når de er på tilbud, og du vil ha en andel i gudenes makt så vel som deres selskap. Det var slik diogener, Heraclitus og filosofer som dem ble kalt og betraktet, guddommelig.
(Remember to act always as if you were at a symposium. When the food or drink comes around, reach out and take some politely; if it passes you by don't try pulling it back. And if it has not reached you yet, don't let your desire run ahead of you, be patient until your turn comes. Adopt a similar attitude with regard to children, wife, wealth and status, and in time, you will be entitled to dine with the gods. Go further and decline these goods even when they are on offer and you will have a share in the gods' power as well as their company. That is how Diogenes, Heraclitus and philosophers like them came to be called, and considered, divine.)
Epictetus råder oss til å opprettholde en sammensatt og tålmodig oppførsel, som om vi deltok på et formelt symposium. Når vi blir møtt med muligheter, for eksempel mat eller drikke, bør vi akseptere dem grasiøst hvis de kommer vår vei, men avstår fra kraftig å nå etter dem hvis de ennå ikke har kommet. Dette prinsippet strekker seg til våre ønsker for barn, rikdom og status; Ved å praktisere tålmodighet og selvbeherskelse, justerer vi oss nærmere et dydig liv.
Videre antyder Epictetus at ekte visdom ligger i evnen til å avvise disse verdslige gleder selv når de er lett tilgjengelige. Ved å gjøre det, får vi ikke bare en dypere forståelse av livets forbigående natur, men også forbinder oss med det guddommelige. Denne filosofien, eksemplifisert av tenkere som Diogenes og Heraclitus, understreker moderasjonen og verdigheten til indre styrke over materiell gevinst.