Forfatteren reflekterer menneskehetens avtagende status i møte med de enorme teknologiske oppfinnelsene i den moderne verden. Han refererer til anerkjente skikkelser som Michael Angelo og Da Vinci, og stiller spørsmål ved om den mektige essensen av individuelle menn noen gang vil komme tilbake midt i den overveldende overbelastningen og kaoset i samtidens liv, der folk ser ut til å oppføre seg som maur i en sverm.
Dette samfunnsskiftet kan føre til at enkeltpersoner blir mer underordnet, ettersom de navigerer i en verden dominert av enten undertrykkende strukturer eller forstyrrede kollektive bevegelser. Resultatet, enten det er tyranni eller organisk organisering, antyder at individualitet til slutt kan gå tapt.