Fru Pearce. MR HIGGINS: Du frisker jenta. Det er ikke riktig. Hun burde tenke på fremtiden. Higgins. I hennes alder! Tull! Tid nok til å tenke på fremtiden når du ikke har noen fremtid å tenke på.
(MRS PEARCE. Mr Higgins: youre tempting the girl. It's not right. She should think of the future.HIGGINS. At her age! Nonsense! Time enough to think of the future when you havnt any future to think of.)
I George Bernard Shaws "Pygmalion", fremhever en samtale mellom Mr. Higgins og fru Pearce forskjellige perspektiver på ungdom og fremtid. Fru Pearce uttrykker bekymring for at Higgins leder den unge jenta på villspor, og antyder at det er viktig for henne å vurdere fremtiden hennes på alvor. Dette gjenspeiler et mors instinkt for å veilede jenta mot ansvar og langsiktig planlegging.
Derimot avviser Higgins denne forestillingen, og argumenterer for at det ikke er behov for at jenta fokuserer på fremtiden i hennes unge alder. Han mener at det er viktigere å leve i øyeblikket, spesielt når fremtiden virker usikker. Denne utvekslingen understreker en tematisk spenning i stykket angående ungdom, ambisjoner og samfunnsmessige forventninger.