I sin bok "Prinsesse Sultanas døtre" uttrykker forfatteren Jean Sasson sin frustrasjon over romantiske forhold dannet under urealistiske omstendigheter. Hun argumenterer for at hvis menn og kvinner kunne samhandle i normale omgivelser, ville tendensen til øyeblikkelig kjærlighet avta. Ekte kjærlighet, som eksemplifisert av forholdet til søsteren Sara og ektemannen Assad, er ikke vanlig og utvikler seg ofte over tid og delte erfaringer.

Sasson fremhever risikoen for spontane følelser som oppstår når sosiale interaksjoner er begrenset. Når møter oppstår under sjeldne eller ekstraordinære omstendigheter, kan de føre til misforståelser og personlige tragedier, noe som tyder på at sunnere forhold trives i mer stabile og hverdagslige miljøer.